Norge

Personer med flyktningbakgrunn utgjør 4 prosent av Norges befolkning og 30 prosent av alle innvandrere i Norge. Flest av dem er fra Somalia, etterfulgt av personer fra Syria og Irak.

  • 58 prosent har kommet til Norge på egen hånd og fikk beskyttelse (asyl) eller opphold på humanitært grunnlag her.

  • 16 prosent har kommet direkte fra utlandet som overføringsflyktninger.

  • 20 prosent har kommet gjennom familiegjenforening med en flyktning.

  • 7 prosent har kommet for å etablere familie med en flyktning.

 

Sysselsetting blant flyktninger

I 4. kvartal 2017 var det registrert 95 548 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør 48,5 prosent av alle flyktninger.

  • Botid har stor betydning for sysselsettingen. Flyktninger med under fire års botid deltar gjerne i introduksjonsprogrammet, og sysselsettingsandelen i denne gruppa er derfor svært lav. Flyktninger med lengre botid ser ut til å ha høyere sysselsetting.

  • Mer omfattende studier har funnet at for flyktninger stiger sysselsettingsandelen raskt etter bosetting, men veksten stopper opp etter noen år. Etter 7 til 10 års botid faller sysselsettingsandelene, særlig for menn.

  • Flyktninger som var unge når de innvandret har høyere sysselsetting enn de som var eldre.

  • Flyktninger med kun fullført grunnskole har lavere sysselsetting enn de med fullført videregående og høyere utdanning.

 

Inntekt

Innvandrere tjener stadig mindre enn befolkningen for øvrig, og det er flere som har lavinntekt.

Medianinntekt for befolkningen unntatt innvandrere var 367 400 kroner etter skatt i 2016. For innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var tilsvarende inntekt på nær 299 100 kroner. Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand hadde en medianinntekt på 249 700 kroner.

Valgdeltakelse og politisk representasjon

Jo nærmere den utøvende makten man kommer, desto mindre speiles mangfoldet i befolkningen. I utøvende politiske organer som regjering og formannskap i kommunene er innvandrere svakt representert.

Innvandrere er også underrepresentert i kommunestyrene, selv om det har vært en positiv utvikling: Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var det en noe større andel representanter med innvandrerbakgrunn enn ved valget i 2011, og i noen få byer er de overrepresentert. Innvandrere er også underrepresenterte som medlemmer i frivillige organisasjoner og politiske partier.

Innvandrere i mediene

Innvandrere er underrepresentert i mediene, både som nyhetsformidlere, kilder og intervjuobjekter. Mediekartlegginger utført de 10 siste årene viser at personer med innvandrerbakgrunn er representert som kilder i bare 2 prosent av artiklene. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene konstant. Tall fra 2017 viser også en nedgang i bruk av personer med innvandrerbakgrunn som kilde i oppslag om innvandrerrelaterte temaer.

 

Diskriminering

Innvandrere opplever diskriminering på de fleste samfunnsområder. Studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer å oppleve like mye diskriminering som innvandrere på samme alder i utdanningssystemet.

 

Kilde: IMDI

Våre støttespillere

00 47 951 64 356

00 47 485 04 405

Brugata1,0186 Oslo

  • Svart Linkedin Ikon
  • Facebook
  • YouTube
  • Instagram

ORG.NR:     919 674 113

© 2023 by Khatar. Proudly created with Wix.com

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV